​Det gikk mot kveld da jeg kom gående inn i stallen hvor white rose sto. Jeg hadde med meg utstyr til å ta vaksine og sjekke henne. Jeg startet med å sjekke henne, grundig. Hun sto stille, men så rart på meg. Så liten som hun var måtte jeg sitte på huk og sjekke henne. Alt var helt i orden, bare et gammelt sår som hadde grodd fint. Jeg reiste meg for å hente vaksinen, da så hun bedende på meg. Det utrykket var umulig å si nei til, så hun fikk en godbit. Vaksinen likte hun ikke, då hun så den la hun på ørene og sparket ut i luften. Jeg roet henne og lot henne bli vant til vaksinen. Da stikket kom var hun bare litt overrasket. Jeg ga henne gulerotbit før jeg dro hjem. Å, for en herlig liten ponni.