da begynte svulsten og gråte, og jeg fikk dårlig samvittighet, men ikke nok til å be om unnskyldning. det er lenge siden nå, og jeg erblitt mer moden. jeg er snillere mot søsteren min nå. snillere mot alle, egentlig. jeg prøver i alle fall, selv om jeg fortsatt er ganske sint, men det er jo ikke noe å gjøre med det. det er ingens feil at det ble sånn. men den gangen tenkte jeg at hun også burde være nedfor, siden jeg var det.