top of page
jobblogg til surprise

08.06.2017 
litt om hvordan longering gikk

I dag skulle jeg igjen trene suprice. Jeg hadde valgt å fortsette med Longering siden det gikk så bra forrige gang. Det pøsregnet da jeg løp inn i stallen hvor han sto. Regn betyr også null fluer, så flaks. Jeg hilste på han. Det var jo ikke så lenge siden sist så jeg tror han husket meg. Jeg tok på han Grime og longeringslinen. Som vanlig skulle han vise seg. Vi gikk inn i ridehuset. Der var det en annen som også longerte, heldigvis var det en vallak. Suprice var veldig ukonsentrert, så jeg prøve å få han til å fokusere. Da han gjorde et holdt steilet han høyt. Linen rykket til og skulderen min sa knekk. Litt senere gikk jenta med vallaken ut. Då kunne vi jobbe konsentrert. Suprice vrinsket, han ville helst ikke være alene. Han gikk veldig fint etterhvert. Jeg stoppen mens han fortsatt syntes det var Ok. Ville ikke at han skulle kjede seg veldig. Jeg børstet han før jeg dro hjem i regnet. ​

06.06.2017 
litt om hvordan longering gikk

Sprang22 og jeg hadde avtalt at jeg skylle trene den stolte hingsten hennes, suprice. Jeg skulle longere han. Jeg kom inn i en stor stall med mange hester. På venstre side fant jeg suprice. Han sto og gomlet på morgenhøyet. Da jeg kom inn humret han svakt.
Jeg hilste på han, og han hilste på meg. Jeg gikk ut av boksen og inn i et rom hvor skapet hans var. Der tok jeg ut fluespray ( han hater visst fluer) og stellekasse. Ved børstingen sto han nokså stille, men han syntes nok det var litt kjedelig. Til gjengjeld skulle han klø meg, men det eneste han gjorde var å lage floker. Siden det var fint vær, tenkte jeg å longera han ute. Jeg festet longeringslinen til hodelaget og leide han ut. Vi hadde bare gått et skritt ut av boksen da han hevet hodet og halen. Han oppførte seg som om han var en prins. Han så jo ut som en, men man skal jo ikke overdrive. Beina satte han elegant foran seg. Da vi gikk forbi noen hopper vrinsket han høyt. I starten skjønte han ikke helt hvorfor han skulle gå mens jeg skulle så stille. Så han stanset, men jeg drev han framover. I blant ble det litt bukking også. Vi starten med en ganske kort line, den ble lengre og lengre. Jeg lærte han å stoppe og gå fram. Vi travet skrittet og galopperte. Skrittene hans var lange og svevende. Tenk så deilig det må være å ri han. Da vi var ferdige gå jeg han en godbit og leide han en tur. Til slutt satte jeg han ut på beitet

Eidsåsens frozen fruits
bottom of page