top of page
jobblogg til fast wind
07.07.2017
litt om hvordan temmingen gikk
Jeg gikk mot beitet hvor fast Wind sto. Det var nesten en uke siden jeg hadde holdt på med hest. Jeg hadde savnet det utrolig mye, men det var allikavel deilig med ferie. Da jeg hørte et høyt skingrende vrinsk falt jeg ut av tankene. På beitet løp fast wind, rundt og rundt. Det så ut som om hun prøvde å fange seg selv. Da hun fikk øye på meg stanset hun. Ørene pekte rett fram. Hun senket hodet og tok to skritt mot meg. Jeg plystret på en gammel melodi. Fast Wind holdt blikket rettet mot meg. Nå og da tok hun et skritt framover. Helt til hun sto to meter unna. Jeg fortsatte å plystre mens jeg så på noe i det fjerne. Hun sto rett foran meg. Etter noen minutters stillhet dultet hun meg forsiktig i siden. Hun gned muren fram og tilbake på gensern min. Hun vrinsket, det var visst kjempegøy. Jeg klappet og koste med henne, noe som hun gjengjeldte. Jeg tok fram grimen som jeg hadde på skulderen. Hun snuse varsomt på den. Jeg godsnakket mens jeg tok den på. Hun løftet frambeinet og prøvde å gni den av. Øynene hennes lyste av forundring. Jeg klappet henne og ga henne en eplebit. Grimen kunne jeg ta av nå. Jeg begynte å gå mot porten. Da jeg var der snudde jeg meg. Fast Windows hadde fulgt etter meg. Jeg tok noen skritt til høyre, så til venstre. Hun fulgte fortsatt etter. Jeg løp litt. Fortsatt rett bak. Jeg så på klokka. Tiden hadde gått fort. Det var på tide å dra. Jeg kysset henne på mulen og gikk.
13.06.2017
litt om hvordan temmingen gikk
Jeg gikk mot et stort beite hvor fast wind sto. Da jeg var i nærheten beitet ved siden av så jeg flere hester galoppere om kapp. Jeg gikk videre til fast wind. Jeg åpnet porten og gikk inn på beitet. Et stykke unna sto hun. Med en lang flagrende man. Jeg satte meg forsiktig ned med ryggen til. Helt stille. Slik satt jeg mens jeg nynnet en god stund. Tiden gikk, og plutselig kjente jeg et pust i nakken. Jeg måtte slåss inni meg for å sitte stille. F W nappet meg i håret, det kilte litt. Med mulen begynte hun å dulte borti meg her og der. Da hun sto foran meg løftet jeg hånden, sakte. Hun stirret mistenksomt på den. Nærmere og nærmere. Hun tok et skritt fram og lot meg klø henne. Det var visst veldig deilig. Slik sto vi, og bare koste. Til slutt ble det visst veldig kjedelig, så Fast Wind tok seg en løpetur. Vi var ferdige for i dag. Fast Wind kommer til å bli en kjempefin hest.
bottom of page